Baby vil ikke spise grøt hva kan du gjøre? - Ekspertforum ✔️ Barnelege - Barnas helse (2023)

FAQs

Hva gjør man når baby ikke vil spise? ›

Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan du prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat. Eventuelt kan du blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert. Tilby barnet mange ulike matvarer og tilby matvarene mange ganger. Dersom barnet er motvillig, vent noen dager og prøv igjen.

Et godt tips kan da være å legge litt grøt foran barnet på en spisematte eller rent bord. Da kan babyen prøve å stikke fingrene i grøten, smake og spise litt selv. – La også gjerne barnet få en egen skje som det kan føre til munnen, og så kan dere voksne forsøke å styre den litt i riktig retning.

Ikke tving barnet til å spise

Barn skal aldri tvinges til å spise, men sterk oppfordring om å smake må ofte til, forteller forskeren. – Det er lov å spytte ut og det er lov å bli sint eller lei seg, men man må smake.

Ikke tving mat i ungene

La barna regulere mengden selv, sier Steinsbekk, som har noen klare råd til barnehagene: –Barn skal spise til de er mette, ikke til de voksne er fornøyd. Det å spise opp maten sin er ingen prestasjon, slår hun fast.

Uten mat kan vi klare oss i flere uker, men uten vann overlever vi bare i noen få dager.

Når babyen kan spise brød, følger naturligvis spørsmålet om pålegg etter. Svarthe anbefaler pålegg som leverpostei, egg og makrell fra seks måneder. - Styr unna pålegg som inneholder mye salt, som kaviar. Du skal heller ikke gi meieriprodukter som ost eller smøreost naturell før ti måneder.

Begynner man først når barnet nærmer seg seks måneder, kan innføringen skje noe raskere. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å begynne med fast føde ved 6 måneder, i tillegg til morsmelk. Ved 6-8 måneder kan man gi fast føde 2-3 ganger daglig, og øke til 3-4 ganger daglig når barnet er 9-11 måneder gammelt.

Brød. Barnet kan gjerne begynne å spise brød allerede nå. Enten kan du gi små biter med brød, eller du kan skjære avlange «pinner» som barnet kan forsøke å spise selv. Det er spesielt viktig at du følger med når barnet spiser på denne måten og at barnet aldri spiser alene uten en voksen i rommet!

Når barnet er 8–9 måneder, begynner det å kunne tygge og bite, og da kan du tilby litt fast føde før du ammer eller gir det flasken. Prøv med plukkemat – små biter mat som barnet kan holde selv, for eksempel: en liten bit rugbrød uten kjerner. små biter av frukt (for eksempel eple, pære, banan og kiwi)

Hvordan motivere barn til å spise? ›

Oppmuntre barnet til å smake på maten, men ikke press barnet til å spise. Det er lov å spytte ut. Forsøk å gjøre smaking til en lek, undersøk konsistens, lukt, farge og form, vær nysgjerrig sammen med barnet.

Bruk helfete oster, yoghurt, rømme, fløte, melk og egg i matlaging. Dette er med på å øke inntaket av energi og nyttige proteiner. Bruk gjerne vegetabilske oljer (rapsolje, olivenolje), myke plantemargariner og flytende margarin i matlaging.

Det er ganske vanlig at små barn overspiser når de er triste, urolige eller oppskaket. I en ny studie har forskere fulgt 802 barn fra de var seks til ti år gamle, og sett nærmere på hva som ligger bak såkalt følelsesmessig overspising.

For barn frå 2 til 10 års alder bør saltinntaket avgrensast til 3–4 gram per dag. For barn under 2 år bør saltinntaket vere endå lågare. Inntak av salt kan verke inn på blodtrykket både i barndommen og seinare i livet. I det første leveåret til barnet bør ein ikkje salte babyen sin mat eller gi mat med mykje salt.

Barnet kan trygt få morsmelk som eneste mat de første 6 månedene, men husk tilskudd av vitamin D. Helsemyndighetene anbefaler å introdusere barnet for fast føde når det er 4-6 måneder gammelt, men ikke før 4 måneder. Det er fordi barnets tarmsystem ikke er utviklet nok til å takle fast føde før 4 måneder.

Noen kan besvime om det går noen dager eller for mange timer uten mat. Dette er veldig individuelt og henger også sammen med hvor mye man har spist over tid og om man er frisk eller syk. Hvis man ikke spiser vil man få mindre energi til at kroppen fungerer normalt.

Hvis barnet vokser som det skal og ellers har det bra (henvend deg gjerne til helsesøster hvis det er noe du lurer på), så sier man som regel at det ikke lenger vil være nødvendig med mating om nettene fra ca. 4–6 måneders alder. Noen barn klarer å sove det meste av natten – ca. 5–6 timer sammenhengende.

Legenes standardsvar på hvor lenge et velernært, voksent menneske overlever hvis vedkommende ikke spiser i det hele tatt, er 40 døgn.

Forsiktig tilvenning

Dersom barnet skulle «gape som en fugleunge» og sluke i seg grøten, bør dere ta det pent. Ellers risikerer dere at barnet får vondt i magen. – Når man starter med ny mat, så får tarmen noe nytt å jobbe med. Dette kan gi mer luft, annen lukt og farge på avføringen og den kan også komme sjeldnere.

Gi aldri barnet poteter som er grønne på farge eller skadet! Slike poteter inneholder stoffet solanin, som kan gi mageknip, oppkast og diaré. Dette stoffet finnes også i svært liten mengde i poteter ikke er skadet, rett under skallet. Fjern derfor skallet på potetene (også nypoteter) før de gis til barn under ett år.

Når kan barn begynne å spise yoghurt? ›

Når kan jeg begynne å gi yoghurt til min baby? Fra barnet er ca. 9 måneder kan yoghurt være en del av kostholdet.

Gi kokt, avkjølt vann de første 6 månedene. Etter det kan vann rett fra springen brukes. Fra 6 måneders alder, kan barnet drikke fra kopp.

Helsedirektoratet anbefaler å gi grøt og brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer¹. Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning i maten for å gjøre overgangen enklere.

Hvis babyen din er under 6 måneder kan du starte med grøt av havremel eller hirsemel, slik at den blir helt fin og jevn i konsistensen. Hvis babyen din er 6 måneder når du starter med fast føde kan du gjerne bruke havregryn og hirseflak som har litt mer konsistens.

Julepølse. Vi anbefaler det fra 10 mnd siden det ofte inneholder melk, og fordi det kan inneholde en del salt. Gi derfor ikke så mye av gangen. Matportalen skriver at pølse og farsemat ikke bør være hovedingrediens i middagen mer enn til sammen to ganger per uke.

Forslag til pålegg:

Annen fruktmos. Makrell i tomat. Leverpostei (høyt jerninhold!) Smør.

Etter rundt 8 måneder vil babyen din være i stand til å spise fast føde – Siden kiwi er lette å mose eller puré, er de et utmerket valg for småbarn som nettopp har begynt med fast føde1,2. I månedene som følger er kiwi ideelle som fingermat.

Det er også mange som tror babyer ikke kan spise jordbær, men dette er også en myte. Bærene kan likevel være litt sterke for babymagen, så det kan være lurt å gi det i små mengder i begynnelsen og å blande det ut med mildere matvarer. Lag for eksempel en fruktpuree av 1 banan og 1 jordbær.

Om mangoen er for hard, kan den kokes eller dampes, men kan fint moses/skrapes som den er om den er myk nok. Mango har noen frukttråder, og det kan derfor bli en finere konsistens om den moses med stavmikser. Mango er også perfekt å blande i grøten, ettersom den er såpass rik på C vitamin.

Reddiker til små barn

Når barnet begynner å kunne spise små, harde biter, går det bra å prøve friske reddiker.

Hva demper apetitt? ›

For å dempe matlysten er det hensiktsmessig å spise små måltider jevnt i løpet av dagen. Spis sunt og variert, og sørg for å få i deg nok proteiner da dette er med på å gi metthetsfølelse. Et tilskudd med krom kan bidra til at blodsukkeret holder seg jevnt, noe som igjen kan bidra til at søtsug og matlyst dempes.

Hvis du sliter med nedsatt matlyst, er det viktig at det du faktisk spiser inneholder mye næring. Da sikrer du at kroppen får det den trenger av energi, proteiner, vitaminer og andre næringsstoffer. Næringsdrikker kan være et godt alternativ hvis matlysten uteblir.

Prøv heller å trigge interessen for mat ved å la barnet være med å lage maten. Snakk om maten når dere tilbereder den, men ikke fokuser så mye på maten når dere spiser den. Måltidene bør heller være en hyggestund hvor man som familie kan snakke om dagen som har vært, eller noe man gleder seg til.

Selektiv spiseforstyrrelse, også kalt unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, (engelsk: Avoidant restrictive food intake disorder (ARFID)) er en spiseforstyrrelse som innebærer at personen har et svært begrenset kostholds repertoar, fordi personen bevisst unngår bestemte typer matvarer.

Forklar hvordan babyer blir til, og hvordan de fødes. Snakk om at tissen kan bli stiv - og at jenter kan kjenne at det kiler i tissen sin. Si til barna at det kan føles godt å ta på egne kjønnsorganer, at dette er vanlig for de fleste, men at det er noe vi som oftest gjør når vi er for oss selv.

Oppmuntre til samtaler under måltidet. Gi dem muligheter til å lære om mat, snakk med dem om hvor de ulike matvarene kommer fra. Barn trenger å ha et ord med i laget når det gjelder valg av mat. Så gi dem litt frihet, la dem velge hva de skal spise og hvor mye de vil ha av det fra et utvalg av matvarer.

Flere årsaker til dårlig appetitt

Det kan være mange årsaker til redusert matlyst, slik som kvalme, endret smak eller luktesans, depresjon, ensomhet, sykdom, underernæring, alkoholmisbruk, eller medisiner. Jernmangel kan også føre til dårlig appetitt og redusert matinntak. Det samme kan mangel på vitamin B12.

- Rundt 2-årsalderen kan mange barn løpe og hoppe, løfte ett bein av gangen en kort stund og gå opp trapper. Noen kan hoppe ned fra en lav krakk. - Sparke og kaste en ball. - Du kan gjerne introdusere trehjulssykkelen i 2-årsalderen, selv om en del i begynnelsen ikke vil sykle, men bare sitte på den.

Fra ett års alder anbefales friske småbarn å drikke mager melk. Et lite glass melk (1 – 1,5 dl) er for de fleste barn tilstrekkelig i løpet av et måltid [11] .

Komplikasjoner. Den vanligste komplikasjonen til, eller følgen av overspising, er overvekt. Sammen med overvekten er det også andre tilstander som kan utvikle seg, som forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol, hjertesykdom, type-2 diabetes, belastningsplager fra leddene og gallesteinssykdom.

Når 2 åringen ikke vil spise? ›

Mellom 2 og 5 år vil appetitten som regel avta. Denne fasen kan til og med vare til de er 6 eller 7 år gamle. Når det er tid for et måltid, nekter antagelig barnet å spise maten og sier at han/hun ikke liker det. Som et resultat kan foreldrene prøve å tvinge barnet, tilby godbiter eller prøve med straff.

Usunne matvarer (særlig sukkerholdig brus), større porsjoner, mindre familiesamvær under måltider, mindre fysisk aktivitet og mindre søvn er alle trender som kan være med på å forklare den økende tendensen til overvekt hos barn.

Spedbarn har en umoden tarmflora, noe som øker risikoen for å utvikle botulisme. For sikkerhets skyld skal honning derfor ikke gis til barn under 1 år. Barn over 6 måneder og som er tilvendt fast føde, har svært liten risiko for å utvikle spedbarnsbotulisme.

Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt, fordi kumelk inneholder lite jern. Små mengder kumelk kan brukes i matlaging litt tidligere, fra 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få litt yoghurt eller syrnet melk (ca. 0,5 dl per dag).

Spedbarn får i seg skadelige mengder med salt, viser ny europeisk studie. Helsedirektoratet anbefaler at barn under to år får i seg under to gram per dag. Hos barn kan et for høyt inntak av salt overbelaste og skade de unge nyrene.

7. Risdrikk og riskaker – anbefales ikke til barn under 6 år. Ris (både økologisk og konvensjonell) inneholder uorganisk arsen.

Et godt tips kan da være å legge litt grøt foran barnet på en spisematte eller rent bord. Da kan babyen prøve å stikke fingrene i grøten, smake og spise litt selv. – La også gjerne barnet få en egen skje som det kan føre til munnen, og så kan dere voksne forsøke å styre den litt i riktig retning.

4 ss eller 1 dl grøtpulver er vel en porsjon.

Mat med høyt nitratinnhold: spinat, rødbeter, bladselleri, nesle – unngå til barn under 1 år. Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri og nesle er matvarer du ikke bør gi til babyen din. Disse matvarene inneholder store mengder nitrat. Nitrat finnes naturlig i alle planter, i varierende mengde.

Hvordan få barn til å spise opp maten? ›

Husk at barnet selv velger hvor mye det vil spise, men det er du som bestemmer hvilken mat barnet skal tilbys. Unngå å lokke eller presse barnet til å spise dersom det ikke vil. Prøv også å la være å snakke om hva det spiser, og ikke spiser. Spør heller om maten var god og gi barnet tid til å venne seg til ny mat.

For å dempe matlysten er det hensiktsmessig å spise små måltider jevnt i løpet av dagen. Spis sunt og variert, og sørg for å få i deg nok proteiner da dette er med på å gi metthetsfølelse. Et tilskudd med krom kan bidra til at blodsukkeret holder seg jevnt, noe som igjen kan bidra til at søtsug og matlyst dempes.

Derfor, ifølge Nasjonal matforvaltning, bør du vente med disse to matvarene til barnet er 6 år. De anbefaler også at du ikke serverer mer enn 4 porsjoner ris, risgrøt eller andre risprodukter per uke.

Grøt. Mange små barn begynner nå å bli såpass fortrolig med grovere konsistenser at du godt kan begynne å prøve med litt god, gammeldags havregrøt.

Barn over ett år kan spise den samme maten som familien forøvrig. Når barnet ikke lenger får spesiallaget mat, er det en fordel at du tenker igjennom hvilke matvaner du vil gi barnet ditt. Maten barnet får skal gi kroppen alle de næringsstoffene den trenger.

Barn bør bare spise rosiner i små porsjoner, og ikke hver dag, råder Mattilsynet. Rosiner kan inneholde en muggsoppgift som kan ha uheldige langtidsvirkninger. Barn under 3 år bør ikke spise mer enn ca. 50 gram rosiner i uken.

Barnet kan trygt få morsmelk som eneste mat de første 6 månedene, men husk tilskudd av vitamin D. Helsemyndighetene anbefaler å introdusere barnet for fast føde når det er 4-6 måneder gammelt, men ikke før 4 måneder. Det er fordi barnets tarmsystem ikke er utviklet nok til å takle fast føde før 4 måneder.

Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt. Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter.